Nye tanker om energiforbruk og veien mot bærekraftige samfunnsendringer

De siste 16 årene har Baard jobbet hos Semcon med ulike prosjekter som har styrket overbevisningen hans: Livskvaliteten vår er et resultat av tilgangen vår til energi.

Nå som menneskeheten søker bort fra fossile drivstoff i retning bærekraftige alternativer, fokuseres det på å skaffe nok grønn energi til å møte morgendagens behov. Både myndigheter og bedrifter er så fokuserte på å sikre tilgangen at de er blinde for alt annet. Dermed overser de en viktig del av løsningen, ifølge Baard.

«Vi har et enormt ansvar akkurat nå for å ta de riktige beslutningene for fremtiden. Jeg er redd for at vi er for fokusert på å øke produksjonen fremfor å prøve å minimere sløsingen med energi som vi ser overalt i samfunnet», sier Baard, som nå jobber med salg og forretningsutvikling på Semcons kontor i Kongsberg.

Tett hullene først

Hvis bensintanken din lekker, ville du ganske sikkert reparere den i stedet for bare å trekke på skuldrene og godta at du må fylle på mer bensin for å få like mye ut av den som før. Den samme problematikken gjelder i samfunnet vårt i dag, for det sløses mye mer energi enn folk er klar over. Den sløses bort i biler, i industrien, på kontorer og i planleggingen og lokaliseringen av ulike funksjoner i samfunnet.

«Ta for eksempel datasentre. I dag er det vanlig å plassere disse anleggene ute på landet fordi det er billig. Men det tar ikke hensyn til at 97 % av de enorme energimengdene som disse sentrene forbruker, forsvinner i form av varme. Disse anleggene burde ligge i byer, hvor varmen kan brukes i lokale fjernvarmeanlegg», sier Baard.

Mer enn en tredjedel går til tapt

For å utvikle bærekraftige løsninger på verdens energiproblemer hevder Baard at vi må fokusere på energisystemet. Når for eksempel strøm brukes til å produsere hydrogen, blir bare 70 % til hydrogen. De resterende 30 % blir til varme. Hvis vi ikke bruker varmen til noe, går 30 % av den opprinnelige elektrisiteten tapt. Og en hydrogenbil omdanner hydrogen til elektrisitet. I denne prosessen går først 30 % av den opprinnelige energien tapt når hydrogenet produseres, og så forsvinner ytterligere 30 % når elektrisiteten brukes til å drive motoren. Den kombinerte effektiviteten er altså på ca. 50 %.

«Det er enda verre i en dieselbil, hvor effektiviteten i beste fall er 50 %. Gjennomsnittlig er effektiviteten på ca. 30 %, og det meste av varmen som produseres, forsvinner ut i miljøet gjennom motorkjøling og eksos», sier Baard.

Selv om forbrukernes atferd er viktig, mener Baard at det ikke er det viktigste. Ifølge ham er det viktigere å minimere energitapet. Selskaper og organisasjoner må begynne å følge med på hvordan de bruker energien sin, for å finne ut hvor energi går til spille. Og så må de sette en stopper for det.

Testing av energieffektivitet

Som konsulent er Baard fullt klar over problemet med å presentere uprøvde teorier for kundene. Ord har ikke samme tyngde som konkrete bevis. Derfor utviklet Semcon i Norge et system i Semcons verksted som gir en detaljert oversikt over hvor det blir av energien. Teamet monterte målere på alle maskiner og apparater i verkstedet for å hente inn sanntidsdata om hvor mye energi hver av dem forbruker.

«I dag kan vi se hvor det blir av energien, og ved hjelp av en KI-modell som er designet for å se mønstre og stille inn alarmer, har vi oppnådd et enda bedre nivå på overvåkningen», sier Baard.

Systemet sender dataene til skyen, hvor et brukergrensesnitt gjør dem tilgjengelige for alle. Det finnes til og med en skjerm i resepsjonen i kontorbygget i Kongsberg hvor gjester og ansatte kan se status i sanntid. Teamet oppdaget også energityver som dårlig isolerte dører og manglende klimakontroll. Og prosjektet gjør mer enn å bare underholde og stille nysgjerrigheten til de ansatte. Fremgangsmåten høres kanskje enkel ut, men den kan tas i bruk i industriforetak i stor skala.

Industrianlegg kan overvåke energiforbruket

«Vi arbeider for øyeblikket sammen med Boliden i anlegget deres i Odda, som er en av verdens største produsenter av sink. Ved å ta i bruk et nytt energiovervåkningssystem i den nye grønne sinkproduksjonen, kan de se trender og bruk. Det hjelper dem å overvåke produksjonen og gjøre det enorme energiforbruket deres mer effektivt», sier Baard.

Teamet brukte standarden ISO 50001 som veiledning i utviklingen av overvåkningsløsningen. Den gjør det mulig å dele det totale energiforbruket inn i vesentlige energibrukere og utvikle energiytelsesindikatorer for hver av dem. Med dette systemet på plass kan industrianlegg overvåke forbruket kontinuerlig.

Mer bærekraftig og kostnadseffektivt

Takket være Semcons kompetanse og rådgivning innen energistyring og overvåkningssystemet som viser energiforbruket ned på enkeltmaskinnivå, får bedrifter svært verdifulle data om hvor det blir av energien. Alarmene oppdager avvik og varsler ledere om «energilekkasjer» eller funksjonsfeil slik at man kan ta hånd om dem øyeblikkelig. Dataene kan også stoppe mer alvorlige havarier og dermed spare tid og penger.

«Jeg håper flere selskaper ser at det å minimere energisvinnet, som jeg er spesielt opptatt av, faktisk er til vårt felles beste. Og at vi må se på helheten for å få det til å fungere. Dette er et klart eksempel på at kostnadseffektivitet og bærekraft går hånd i hånd – noe som selvsagt er en forutsetning for å oppnå reelle endringer. Det lønner seg å spare energi – både for lommeboken og for planeten», konkluderer Baard.

Om Baard
Tittel: Forretningsutvikler
Utdanning: NHH Norges Handelshøyskole
Har arbeidet hos Semcon siden: 2008
Typiske arbeidsoppgaver: Stille spørsmål ved etablerte sannheter
Jeg trives best på jobben når jeg …: utvikler nye ideer og ser at de blir til virkelighet.

Om Semcon Stories
En serie artikler for alle som lurer på hvordan det er å jobbe i Semcon. Med Semcon Stories får våre ansatte fremheve visse spennende sider ved jobben sin.